Storalmenningen - kreativ inspirasjon
Meld deg på nyhetsbrevet..

Katarina in Paris

konsert kreativ påfyll memoirer paris reiseblogg skissebok Apr 08, 2022

Som kreative mennesker driver vi jevnlig rovdrift på oss selv. Det er lett å bli altfor streng og hard med kreativiteten vår. Sette alt for høye krav til den tekniske kvaliteten på en tegning eller håndarbeid, for at det skal kunne rettferdiggjøre sin egen eksistens, papiret det er laget på, eller tiden det tok å få det til. 

Vi forventer samtidig at inspirasjon bare skal falle ned i hodet på oss. For noen ganger gjør det jo nettopp det. Men det er lurt å finne gode måter å fylle opp i den kreative brønnen din, slik at det alltid er mer å hente. Så du ikke brenner ut.

Da blir det også vanskelig å kose seg med prosessen. 

Dette er noe av det giftigste ved å leve i et samfunn som setter likhetstegn mellom produktivitet og menneskeverd.

Nylig tok jeg meg 11 dager i Paris, for å fylle på i min egen kreative karpedam.

Å bestille og planlegge reisen gav delte følelser av forventning og skyld. Skylden gnålte i vei om at slike utflukter, kun for kreativitetens skyld, er noe meget egoistisk og selvsentrert. 

Men jeg visste at det var lurt.

Første gang jeg var i paris var jeg 24 år, og reiste alene. Det var en fantastisk reise. Jeg hadde med meg et analogt kamera, en reise-dagbok (som jeg ikke tegnet en eneste tegning i), og et totalt reisebudsjett på 5000,-. 

Det var et trangt budsjett, men jeg greide meg fint, og fikk minner for livet. 

Meg og kameraet mitt på paristur i 2008.

Jeg var også i Paris i 2012 med daværende kjæreste, på nok en magisk reise, men like dårlig råd, fordi jeg var student.

Nå hadde det gått nøyaktig ti år siden sist, og endelig skulle jeg tilbake.

Planen var enkel nok: Jeg skulle besøke så mange vakre steder, kunstmuseer og parisiske kafeer som mulig, Til enhver tid skulle skissebok og tegnesaker være med i sekken, og jeg skulle finne dem frem spå ofte som mulig.

Å fylle 60 sider på 11 dager var et hårete mål. Da må man senke terskelen kraftig på hvor "fint" og "flinkt" innholdet i skisseboka skal være.

Denne tegningen av Victor Hugo-bysten lagde jeg når jeg sto i Jardin de Musee Rodin, etter at jeg hadde blitt "kastet ut" for å male med vannfarger i skisseboka inne i museet - noe som gjorde at jeg følte meg max gangster. Jeg var veldig fornøyd med Victor Hugo-akvarellen min, men den tok ganske lang tid, og jeg fant ut at dersom jeg skulle la den stå som standard for kvaliteten på resten av skisseboka, ville jeg aldri rekke å gjøre den ferdig. 

Jeg måtte bli enda litt flinkere til å bare gjøre - ikke tenke! Tegne raskt, drite i om det kunne bli rart og stygt. Det var en god trening i å komme meg over en kreativ blokkering - den indre perfeksjonisten.

Her er en av sidene jeg lagde mens jeg satt i min favoritt-gravlund i hele verden, Pere Lachaise. 

En "fort og gæli"-tegning jeg gjorde en kveld jeg fant meg en uteservering som var så trivelig at jeg ble sittende og drikke veldig mye mer øl enn jeg egentlig hadde tenkt på forhånd.

Til tross for hardt arbeid med å senke tegnekravene jeg setter til meg selv, klarte jeg likevel bare rundt 30 skisseboksider på selve turen. Noen vil kanskje si at det er litt imponerende, på ti dager. Og jeg kan være litt enig i det. Å vandre rundt i de vårvarme gatene i Paris og bare SE, var fantastisk oppløftende og flott. Men jeg skal fylle opp resten av skisseboka ved å tegne etter bildereferanser jeg tok mens jeg var der. 

Jeg besøkte ett nytt kunstmuseum hver dag. De beste opplevelsene hadde jeg på Musée de l'Orangerie og Musee d`Orsay, to steder jeg ikke hadde vært før. Jeg var på Centre national d'art et de culture Georges-Pompidou (Hele navnet! Veldig langt!).

 

Fra konserten med Agnes Bihl

Nedtegninger fra konserten med Emily Jane White.

Turen inneholdt mange kontraster. Det var fantastisk. Det var ensomt. Det var inspirerende. Det var utmattende. Det var morsomt. 

Det var en innvendig og utvendig transformasjon. Når jeg kom ut på andre siden, hadde jeg nytt rom til å skape og eksistere i. Indre ro.

Det var nøyaktig det jeg hadde håpet det skulle være. Samtidig var ingenting som forventet.

Jeg er glad jeg ikke lyttet til skyldfølelsen, den dårlige samvittigheten. Den har i hundre år fortalt den samme fortellingen til meg - og til andre kreative mennesker. Det er en av hovedårsakene til at så mange gir opp før de engang har begynt.

Bli med i facebookgruppen Kreativ Frigjøring! 

Facebook-gruppen Kreativ Frigjøring er et fellesskap for alle som vil øve inn en daglig kreativ praksis, gjennom å tegne, male, hekle, skrive eller spille musikk. Det er et fellesskap med veldig lav  terskel for å dele din kreativitet og det du holder på med, samt å få litt inspirasjon og daglige "startere". 

Her finner du facebook-gruppen "Kreativ Frigjøring" 

Jeg vil være med i gruppa!

Vil du ha litt kreativ frigjøring i innboksen din?

Meld deg på nyhetsbrevet mitt!

Storalm hater spam, og kommer aldri til å dele din informasjon med noen andre.